Verdensdagen for psykisk helse

I dag, den 10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse. En dag jeg pleier å vie litt ekstra oppmerksomhet. For den står for noe så viktig, et nødvendig fokus på hvordan vi har det med oss selv. Et fokus på hvordan psykisk sykdom henger sammen.

Årets tema er ‘spør mer’. Ved å spørre og å vise interesse for de vi har nær, kan vi bidra til mer varme og inkludering. Mindre ensomhet og mangel på forståelse. Å være åpen om psyken er krevende, det kan kjennes umulig og altoppslukende for den som sliter. Men hvis vi viser at vi tåler hverandres tanker og følelser, kan vi bli bittelitt sterkere gang på gang.

Så spør noen en ekstra gang hvordan de har det. Det kan bety så mye mer enn du tror. Og hvis du selv får spørsmålet, våg å vær ærlig. Jeg heier på deg og den kampen du kjemper ♥

~Mathilde~

siste dag av sommeren

God mandag!

I dag har jeg fartet rundt siden klokken tolv, og følt meg ganske så produktiv. I en komplett rutineløs hverdag er det tross alt gull verdt. Jeg har også lest masse pensum, og det i seg selv er en grunn til å klappe seg på skuldra. Men herlighet, jeg fikk nesten litt bakoversveis da jeg så at det var siste dag i august i dag. Jeg har skrevet om at jeg synes høsten kommer snikende innpå allerede, men jeg har liksom tatt august og sensommeren forgitt likevel. Plutselig er den over. I morgen er det høst, sånn offisielt, på ordentlig. September – herlighet, jeg lurer på hvor sommeren ble av. Og jeg lurer på om høsten vil bli like rar. Det vil tiden vise… Nei, takk for nå, sommeren. Det skal bli godt med litt tjukke gensere og varme jakker snart!

(Q) Er dere klare for høsten nå?
~Mathilde~

Villa Stenersen

God formiddag!

I dag har jeg en helt rolig onsdag foran meg. Jeg har vært så mye på farten denne uka allerede, at jeg kjenner at en dag kun satt av til lesing og en gåtur er mer enn innafor nå. I går var jeg med på noe veldig, veldig spennende. Villa Sult, som er en institusjon jeg har hatt mye med å gjøre, har et samarbeidsprosjekt med Nasjonalmuseet hvor man skal oppleve og møte kunst på en meningsfull måte. Litt sånn kunstterapi-aktig, og vi er en gruppe på åtte stykker – hvor jeg var heldig nok til å få være med. Vi skal møtes annenhver uke for å jobbe videre med kunst og kunstformidling, og det er noe jeg ser skikkelig frem til. I går var vi på fantastiske Villa Stenersen på Vinderen, hvor vi blant annet fikk utfoldet oss selv. Det var så spennende å male ut ifra assosiasjoner og følelser, så jeg er veldig positivt overrasket etter første samling! 

(Q) Har dere vært med på noe lignende før?
~Mathilde~

lyden av regn

Jeg tror ikke det har vært ett sekund uten regn siden i går kveld. Det regnet da vi satt på verandaen i familiebursdagen til mamma og måtte trekke inn. Det regnet da jeg kjørte bilen hjem i tussmørket ved midnatt. Det regnet da jeg la meg for å sove, jeg sovnet til lyden av lav tromming på vinduet. Det regnet da jeg våknet. Og det regner enda. 

Men det er litt koselig, for jeg kan krype opp i en av lenestolene nede i stua og lese en bok. Sitte like ved glassdørene ut mot terrassen og se på jordet som snart svømmer i vann. Det er ganske fredelig på en plass som denne, alt annet er stille, og regnet er det eneste som lager lyd.

~Mathilde~

verdensdagen for psykisk helse

I dag er verdensdagen for psykisk helse.
En dag for å sette litt ekstra lys på det vanskelige og vonde. En viktig dag. I år er temaet «gi tid», og selv om det kan virke diffust, er det ganske avgjørende.
Å gi tid kan handle om å gi deg selv tid, og det kan handle om å bli gitt tid til. For psykisk sykdom krever tid. Det blir aldri bedre av å knipse med fingeren.
Prosessen er lang, og for min del handlet det om å få tid. Verdifull tid fra folk rundt som trygget, heiet eller støttet på veien. Men tid kan også være svært frustrerende, for ofte kjennes tiden ut som stillstand. Men vit at den er ikke det.
Samtidig er det viktig å huske tiden man gir seg selv, tiden man bruker på å bli bedre, falle tilbake og bli bedre igjen. Mange ganger. Den er viktig, for hvis vi ikke kan være tålmodige med oss selv, da hjelper omgivelsene svært lite.
Så vær raus med deg selv, stopp opp, husk å puste. Jeg heier på deg og kampen du kjemper!

(fra min Instagram i dag, på en av de viktigste dagene jeg vet om.)

Klem<3

når ikke alt henger sammen

Jeg beklager for at jeg har vært såpass fraværende de siste dagene. Men i blant skjer ting som gjør at man må prioritere annerledes, og det skjer ting som helt flytter fokuset vekk fra det man pleier. De siste dagene har vært lange, hektiske og vonde. Jeg har prøvd så godt jeg kan å stå i hverdagen, ikke isolere meg vekk fra den. For det er viktig. Men det har krevd sitt. Jeg mistet en av mine aller kjæreste for noen få dager siden, og siden da har alt handlet om å ta dag for dag. Mer ønsker jeg ikke å gå inn på, men jeg vil likevel at dere vet. Bare fordi det er vanskelige tider. Og akkurat nå skal det være lov å kjenne på sorgen, så lenge den ikke tar overhånd. Det går seg til, men det krever ganske mye…
Jeg må bare få ta tiden som trengs. Huske på alle de gode minnene. Ønsker dere alle en veldig fin uke videre ♥

debutert som foredragsholder

God fredag!

Jeg er nesten litt stum etter gårsdagen. Det var en kveld med så mange inntrykk og gode ord! Det er ganske stort å si at jeg har stått foran en forsamling på relativt mange lærere og pratet om personlige, men ekstremt viktige temaer, på selveste Cappelen Damm. Jeg har lenge drømt om å bruke stemmen min til noe klokt, og endelig følte jeg at jeg fikk gjort nettopp det. Usunt kroppsfokus og spiseforstyrrelser. Jeg var så nervøs før vi skulle opp på scenen og snakke, men etter hvert ble det så naturlig. Hele samtalen fløyt så fint. Jeg hadde muligens verdens flinkeste psykologspesialist, Bente, ved siden av meg, og hun gjorde alt veldig mye tryggere. Da vi var ferdige var det så mange som ville prate med oss, stille spørsmål eller fortelle at de satte pris på det vi hadde snakket om. Jeg blir helt opprømt bare av å tenke på det nå, men herlighet, så vellykket kvelden ble! Jeg har søren meg debutert som foredragsholder!!

~Mathilde~

krøpet under teppet

Hei, dere!

Det er skikkelig kaldt om dagen (!). Jeg har jo blitt veldig strømbevisst etter at jeg flyttet for meg selv, og unngår derfor å bruke varmeovnen på rommet mitt. Jeg pakker meg heller inn i lag på lag med klær og skjerf, eller jeg kryper under tepper. Det er så klart noe av det som er sjarmen med høsten, å kunne brette teppet over beina og sette seg til med en kopp te og en bok, men jeg har liksom ikke hatt roen til å gjøre det. Det er alltid noe annet jeg kan gjøre, og alltid noe bedre jeg kan bruke tiden på. Jeg må virkelig lære meg å slappe av bedre. For jeg sier jo ofte at jeg skal gjøre nettopp det, uten å faktisk roe meg ned. Hehe, litt dobbeltmoralsk der, altså. Men i går tok jeg meg i nakkeskinnet og satte alt annet på pause. Jeg dro frem favorittpleddet mitt, og lette frem noen gode bøker i bokhyllen. Følte jeg virkelig hadde høst-stemningen over meg, men det var så fint. Så, dersom dere er hakket bedre enn meg til å ta pauser og slappe av, vil jeg virkelig oppfordre dere til å gjøre dette litt oftere enn dere tror dere trenger. Det skal i alle fall jeg prøve!

(Q) Pleier dere å gjøre slikt som dette?
~Mathilde~

gjennom hodet streifer

… tanker som at jeg hadde det veldig fint i går kveld. Ute for å ta et par øl med ei venninne jeg har fått på studiet, men som jeg ikke hadde sett på noen dager. Hun er fantastisk.
… tanker som at jeg egentlig er litt lei av å jobbe med nyhetsproduksjon og innleveringer opptil ørene. Det hadde vært fint med et pust i bakken.
… det at jeg har overvurdert meg selv litt når det kommer til hvor mye krefter jeg egentlig har. 
… småting som jeg føler at jeg burde ha gjort, men ikke rekker eller orker å gjøre, men som likevel ligger å murrer i bakhodet og plager meg fordi jeg ikke tar tak.
… en drøm om å kunne sove ut og føle meg uthvilt etter natten. I dag er jeg hjemme og jobber med studiet, trengte en morgen uten stress. 
… og mye, mye annet som bare virrer rundt og prøver å få orden på kaoset.