I dag er verdensdagen for psykisk helse.
En dag for å sette litt ekstra lys på det vanskelige og vonde. En viktig dag. I år er temaet «gi tid», og selv om det kan virke diffust, er det ganske avgjørende.
Å gi tid kan handle om å gi deg selv tid, og det kan handle om å bli gitt tid til. For psykisk sykdom krever tid. Det blir aldri bedre av å knipse med fingeren.
Prosessen er lang, og for min del handlet det om å få tid. Verdifull tid fra folk rundt som trygget, heiet eller støttet på veien. Men tid kan også være svært frustrerende, for ofte kjennes tiden ut som stillstand. Men vit at den er ikke det.
Samtidig er det viktig å huske tiden man gir seg selv, tiden man bruker på å bli bedre, falle tilbake og bli bedre igjen. Mange ganger. Den er viktig, for hvis vi ikke kan være tålmodige med oss selv, da hjelper omgivelsene svært lite.
Så vær raus med deg selv, stopp opp, husk å puste. Jeg heier på deg og kampen du kjemper!
(fra min Instagram i dag, på en av de viktigste dagene jeg vet om.)
Klem<3
