Jeg har nå begynt å telle ned dager. For det er faktisk kun fem – fem – dager igjen til jeg kan smått begynne å gå på foten min. De snart seks ukene siden jeg opererte har gått så himla sakte, og jeg har kjent på en rastløshet og håpløshet uten like. Det er grusomt å måtte holde senga dag ut og dag inn når man aller helst skulle vært ute, gått turer, vært sosial. Heldigvis er formen såpass mye bedre nå om dagen, at jeg som regel klarer å komme meg en liten tur ut noen ganger i uka. Det er lykke for meg – det skal med andre ord ikke så mye til på dette tidspunktet. Men jeg gleder meg som en unge til jeg kan kaste krykkene og gå for egen maskin! Det krever nok en del opptrening og halting i starten, men jeg ser så frem til å kunne begynne å tråkke på den stakkars, skrøpelige foten min… I mellomtiden har jeg fem dager med seriemaraton og intens skriving av oppgave foran meg. Ha en fin dag, da!
Så var det mandag igjen. Jeg ligger fremdeles i senga, passelig utslitt etter en lang helg. Jeg var hjemme i Larvik denne helga for å feire familiebursdager på begge sidene av familien. Jeg reiste hjem med toget fredag formiddag, for å rekke første bursdag med pappa-familien fredag ettermiddag. Lørdagen var det litt roligere, og på søndag var det bursdag med mamma sin side av familien. Jeg vedder på at alle skilsmissebarna der ute føler meg på denne, hehe. Sånn er det bare, litt hektisk, men utrolig koselig å samle bursdagene på én helg når jeg først er hjemme.
Nå er jeg tilbake i Oslo, og var så sliten etter helga at jeg sov veldig mye lengre enn vanlig i dag. Trengte nok den. Jeg er fortsatt ikke særlig god i foten, så jeg holder meg nok lenket til senga i dagene og ukene fremover. Jeg sliter fortsatt med å venne meg til det, å ikke kunne gå ute, gå turer, bevege meg uten at jeg må støtte meg til krykker. Grusomt vondt å gå på dem i lengden. Men, jeg kan ikke akkurat gjøre noe med det. I stedet skal jeg bruke den tiden innendørs på å skrive bachelor-oppgaven min. Jeg kvier meg like mye for å jobbe med den hver gang. Det er ikke sånn supermotiverende, men jeg må bare gjøre det. Ååkei, nok syting herfra – jeg må skrive oppgave. Ha en fin mandag, dere!
Hei, og god torsdag! I går hadde jeg en ganske hektisk, men fin dag. Jeg var, for første gang på halvannen uke, ordentlig ute av senga. Dagen før hadde jeg vært på sykehuset fordi foten min har vært så uutholdelig vond de siste dagene, og vi måtte sjekke om det var en infeksjon. Prøvene jeg tok var litt for uklare, så jeg må tilbake på sykehuset igjen i morgen for å teste igjen. Men i går klarte jeg å trosse smertene, fordi jeg hadde et par ærender jeg måtte få til. Jeg var blant annet på skolen for å få veiledning til bachelor-oppgaven, og det var fint å føle at man kommer litt i gang med den. Senere på ettermiddagen dro Helene og jeg til NRK for å se på opptaket til helgens Lindmo-program. Det var så utrolig gøy, masse kule gjester, og vi koste oss masse med innspillingen. Fristet absolutt å gjøre det igjen!
Vel, ettersom gårsdagen var så fullpakket, er jeg helt død i dag. Hendene mine er så såre etter en hel dag med å hoppe rundt på krykker, og kroppen sa stopp da jeg prøvde meg opp av senga i dag morges. Jeg tror rett og slett det er konsekvensen av en dag med mye liv, hehe. Det får gå – jeg må innse at jeg ikke er i verdens beste form om dagen…
Hei! Og god mandag, eller noe i den duren. Jeg har hatt en rekordkjedelig helg, eller uke for den saks skyld. Foten min har siden fredag bare blitt verre, og jeg har kun klart å være oppe fra senga i noen få minutter før jeg må legge meg nedpå igjen. Eller eventuelt flytte liket over til sofaen i stua. Det er så monotone dager at jeg holder på å bli sprø. Det går i bøker, serier, smertestillende, klaging og sosiale medier. Jeg liker jo så godt å være aktiv, komme meg ut på turer, gå rundt i Oslo. Det er en enorm kontrast å måtte ligge i senga sju dager i strekk. Jeg synes bittelitt synd på meg selv akkurat nå, det må jeg si, hehe… Jeg har det skikkelig kjipt, men kan ikke annet enn å svelge piller og håpe at smertene gir seg snart, så jeg kan gjøre litt andre ting også. Ha en fin uke 🙂
God fredag! Overskriften beskriver vel i grunnen det eneste jeg gjør om dagen. Jeg føler meg så skrøpelig her jeg ligger dag ut og dag inn med foten min høyt. I dag var jeg på skolen for å ha en presentasjon, og det gikk akkurat helt sånn passe. Det var mildt sagt smerter av en annen verden, og kroppen min har også fått noen kjipe bivirkninger av narkosen. Så jeg har vært skikkelig dårlig i dag. Godt det endelig er helg, og jeg trenger ikke gjøre noe som helst. Ganske likt resten av denne uka. Jeg har jo faktisk ikke gjort stort annet enn å ligge i senga, se på serier, knaske smertestillende og humpe på krykker til kjøkkenet. Haha, det høres så stakkarslig ut – men jeg føler meg faktisk helt bånn… Håper det gir seg litt etter hvert. Jeg kan i alle fall med sikkerhet spå en ekstremt rolig helg. Med beinet høyt. I senga. Uff… God helg da, dere!
Mamma og lillesøster var på sykebesøk her om dagen, og hadde med seg en helt nydelig rosebukett til meg. Hverdagsglede<3
(Q) Er det noen flere som er syke eller skrøpelige denne uka? ~Mathilde~
Hei! I dag var altså dagen jeg skulle til Bærum for å operere foten min. Jeg reiste dit i dag tidlig, sammen med Helene som var en engel og ble med meg som støtte. Etter noen timer venting og god nedpsyking var det endelig min tur til å entre operasjonssalen. Jeg har vært ganske redd, nervøs og spent de siste ukene, og har ikke visst helt hvordan alt skulle gå for seg. Men til min store glede fikk jeg narkose, og sov gjennom hele operasjonen. Den var ganske omfattende til å være på et så lite område ved lilletåa mi, for kirurgene har både saget av den ene knokkelen, flyttet den og satt inn en skrue for å holde den på plass. Dette var på en dagkirurgisk avdeling, så jeg fikk reise hjem noen timer etter operasjonen, men jeg fikk noen heldige øyeblikk fra sykehussenga, hehe. Heldigvis hadde jeg Helene som kunne dokumentere alt sammen, og selv om jeg følte meg ganske opplagt og klar hele tiden, var jeg nok i litt narkose-rus fremdeles.
Nå ligger jeg hjemme i senga med beinet høyt, og kan ikke bevege meg stort på et par dager. Det er rimelig kjipt, skal jeg være ærlig, men sånn er det når man har vært gjennom operasjoner og fulle pakka. Jeg har heldigvis ikke særlige smerter enda, men kjenner meg litt sliten og ør i hodet etter all morfinen og narkosen. Men jeg har fått med meg en god dose smertestillende hjem, så de neste dagene bør gå fint. Håper uka deres startet litt bedre enn min!
Denne uka har vært en eneste stor berg-og-dalbane. Det var tungt å komme i gang med studiene igjen, rett på mye teori og forelesninger i forkant av bacheloroppgaven vår. Men jeg har også gjort spennende og morsomme ting innimellom tiden på skolebenken. Tirsdag var det førpremiere på “Hva feiler det deg?” som jeg skrev litt om. Og på onsdag var det duket for den virkelige premierefesten! Det var så gøy – både deltakere, medvirkende og oss i redaksjonen var invitert, og vi så sesongpremieren live. Det var hyggelig både å treffe igjen kollegene i NRK, legene i programmet og andre deltakere som er med. Kvelden var rett og slett helt knall, og jeg gleder meg masse videre til de andre episodene kommer. Så hvis du altså ikke har fått det med deg enda onsdager klokka 20.00 på NRK1, eller på nettspilleren: Hva feiler det deg? Nå er det endelig helg, og det skal jeg glede meg over. I kveld skal jeg lade opp til morgendagen, for da skal jeg feire bursdagen min (som er neste uke)!! Det blir så bra, og jeg gleder meg såå masse til å feire sammen med kremen av mine beste venner! Håper dere får en fin helg 🙂
Hei! Det er ikke mye som har endret seg siden sist, og jeg er fremdeles litt demotivert til lange dager med forelesninger. Men jeg begynner å få en idé til hva jeg kan gjøre ut av bachelor-oppgaven, og det er et godt tegn! Så lenge jeg bare klarer å holde øynene åpne i timen, hehe. Neida, men jeg har hatt skikkelige problemer med å snu døgnrytmen etter jula. Og det merkes når jeg må grytidlig opp hver morgen, og dagene er lange. Jeg er sikkert ikke den eneste som føler på dette!
I går var jeg på en førpremiere av «Hva feiler det deg?» for medisinstudenter. Det var et morsomt arrangement, hvor studentene hadde laget sin egen live-versjon av showet, og vi viste frem første episoden. Det var herlig å møte igjen folka jeg jobbet med i NRK, og vi skal fortsette suksessen i dag. For i kveld er nemlig den store finalen, premiere på sesong fem av programmet! Jeg skal på premierefest på NRK med både kolleger og deltakere i programmet. Det gleder jeg meg helt vanvittig masse til!
God mandag! Eller noe i den duren… Det var et lite nederlag å erkjenne at det var tilbake på skolebenken da jeg våknet av alarmen grytidlig i dag morges. Ikke noe praksis, ikke noe særlig inspirasjon. Bare forelesninger. Og bachelor som skal starte hvert øyeblikk. Men på den andre siden var det veldig hyggelig å se igjen alle de fine folka i klassen igjen, og jeg får se positivt på det – jeg har to uker med dette forelesningskaoset og så starter bachelor-skrivingen for alvor. Det er litt skremmende å tenke på… Denne uka er på ingen måte noen soft start for min del. Jeg har ting på programmet hver eneste dag, og det kan bli spennende å se hvorvidt jeg henger sammen i slutten av uka. Neida. (joda). I morgen er jeg invitert med på en førpremiere for “Hva feiler det deg?” med medisinstudenter, og det kan bli artig. Onsdagen er selve premieredagen for programmet, og da skal det være premierefest på NRK, noe jeg gleder meg masse til!! Så det skjer mye morsomt også, altså. Jeg orker ikke å være pessimist allerede andre uka i januar. Ha en fin uke!
(Q) Er det flere som har pangstart med skole/studier/jobb? ~Mathilde~
Hei! I dag er faktisk den eneste dagen vi ikke har noe juleselskap i familien. Det er nesten litt rart, siden vi har holdt det gående med feiringer og selskaper siden lillejulaften. Men sånne dager som denne trengs, de også. Det har vært full fart de siste dagene, og jeg har ikke akkurat klart å slappe av mellom alt som skjer. Det blir liksom en pustepause her, og en rask episode av en serie der, hehe… Men i går åpnet butikkene for romjulen, og jeg så mitt snitt til å reise en tur til byen. Først og fremst for å bytte et par gaver, men også for å kikke litt. Den kikkinga endte med at jeg svei av en god del (les. sinnssykt masse) penger på en jakke jeg har siklet etter i laange tider nå. De har den aldri i riktig farge og størrelse i Oslo, så da jeg fant den helt perfekte i lille Larvik kunne jeg ikke gå uten den. Så jeg har gått til innkjøp av verdens fineste jakke. Jeg skal vise dere ordentlig en gang snart, for den er helt magisk! I byen møtte jeg også på mamma og de, som skulle stå på skøyter på torget. Det ble jeg med på, og vi hadde det barnslig koselig der! Sånne ting er utrolig fint å få gjort mellom alle selskapene. For etter byturen var det rett i nytt selskap. Sånn går nå romjula!
Ja, og sjekk disse skjønne snømennene Leah perlet til meg, så jeg kunne ha dem i ørene. Altså, smelt!
