Hei!
I dag var altså dagen jeg skulle til Bærum for å operere foten min. Jeg reiste dit i dag tidlig, sammen med Helene som var en engel og ble med meg som støtte. Etter noen timer venting og god nedpsyking var det endelig min tur til å entre operasjonssalen. Jeg har vært ganske redd, nervøs og spent de siste ukene, og har ikke visst helt hvordan alt skulle gå for seg. Men til min store glede fikk jeg narkose, og sov gjennom hele operasjonen. Den var ganske omfattende til å være på et så lite område ved lilletåa mi, for kirurgene har både saget av den ene knokkelen, flyttet den og satt inn en skrue for å holde den på plass. Dette var på en dagkirurgisk avdeling, så jeg fikk reise hjem noen timer etter operasjonen, men jeg fikk noen heldige øyeblikk fra sykehussenga, hehe. Heldigvis hadde jeg Helene som kunne dokumentere alt sammen, og selv om jeg følte meg ganske opplagt og klar hele tiden, var jeg nok i litt narkose-rus fremdeles.
Nå ligger jeg hjemme i senga med beinet høyt, og kan ikke bevege meg stort på et par dager. Det er rimelig kjipt, skal jeg være ærlig, men sånn er det når man har vært gjennom operasjoner og fulle pakka. Jeg har heldigvis ikke særlige smerter enda, men kjenner meg litt sliten og ør i hodet etter all morfinen og narkosen. Men jeg har fått med meg en god dose smertestillende hjem, så de neste dagene bør gå fint. Håper uka deres startet litt bedre enn min!
(Q) Har dere operert noe noengang?
~Mathilde~
ønsker deg lykke til ,håper du fort blir god igjen,Jeg hadde en fotopperasjon 6 desember og kan fremdeles ikke gå skikkelig uten krykker, og jeg må gå med støtte rundt ankelen til uti mars måned,her nytter det ikke å bli lei på en stund :=)