Dagene går i ett når det er skole, altså.. Jeg tar meg selv alt for ofte i å tenke at dagene bare flyr forbi, og at jeg ikke henger helt med. Jeg synes det er smålig sprøtt å tenke på at vi allerede er over halvveis ute i september, første høstmåned. Nei, det er ikke noe jeg kan gjøre stort med, jeg tenker liksom ikke over at timene og dagene går over så fort. Jeg føler jeg har ti tusen ting som skal gjøres hele tiden, og da rekker jeg ikke å tenke over hver dag – hvis dere skjønner.. Herlighet, mange rare tanker inni det lille hodet mitt i blant… Nå har de første bladene falt fra trærne, og de er til og med gule/oransje. Gresset på jordene her er også helt oransje, og vinden er noen hakk surere enn for noen uker tilbake. Så jeg kjenner jo på at høsten er her, eller at den kommer snikende innpå. En av delene. Høstfølelsen min kommer hvert fall litt sterkere for hver dag! I går måtte jeg krype under ett pledd med en kopp te, da satte høstfølelsen seg skikkelig i meg. Sånt er koselig.. Vel, i dag skal jeg jobbe, og det ser jeg virkelig fram til! Jeg er jo utplassert i ØP hver torsdag, men det er så lite med én dag i uka, haha. Så jeg ble ganske lykkelig da jeg ble spurt om å jobbe i dag også. Nå får jeg snart komme meg avgårde. Vi snakkes!
Var mildt sagt i ekstase da mamma kom hjem med denne fra jobben! Det er i blant veldig kjekt at hun jobber i bokhandel, og får med seg leseeksemplarer hjem. Jeg har siklet etter denne boka siden Eirin annonserte det på bloggen sin, og nå er den endelig min. Jeg gleder meg til å starte på den, kan tenke meg den er stappfull av inspirasjon!
Igjen har dette vært og er en skoleuke med mye som skjer. Jeg har jobbet en del med typografi, som det så fint heter, og jeg lagde en video reportasje på skolen i dag. For ikke så lenge siden kom jeg hjem fra familiebusdag til kusina mi. Ja, faktisk på en onsdag. Det var veldig koselig, vi dro dit rett etter skolen, og kom som sagt hjem for en halvtimes tid siden. Nå har jeg litt tid som jeg skal bruke til netflix og lesing på teori til billappen. Jeg er seriøst livredd, jeg kan jo egentlig ta teorien nå, men har hatt så mye annet å tenke på de siste månedene, at jeg har helt glemt det. Så jeg må snart få ut fingeren, sånn virkelig.. I morgen blir nok endelig en bra dag..! Jeg skal jo være i Østlands-Posten, og der skal jeg på et oppdrag på den tidligere ungdomsskolen min. Jeg gleder meg så masse, da får jeg jo også sett flere av de gamle lærerne mine, og det er alltid like stas!
Altså, ser ikke disse fantastiske ut?! Før pleide jeg å bake hele tiden, og jeg gjorde det som regel uten å ofre det en tanke. Men de siste årene har jeg liksom bakt tre/fire ganger i halvåret, og det er nesten litt for ille.. Jeg er jo egentlig veldig glad i det! Så i går utfordret jeg meg selv, og fant frem “Hummingbird Bakery” sin kakebok. Jeg kune ikke motstå fristelsen til å lage mine absolutt favoritt-cupcakes; red velvet. De tar altså kaker til en helt annen verden! Jeg har bakt de et par ganger tidligere, men det skal sies at jeg var småskeptisk til egen innsats her.. Men jeg tror nesten jeg undervurderte meg selv, haha. De ble såå gode – og ikke minst fine!
Jeg skulle ønske jeg var mer aktiv her i går enn jeg var. Men det gikk ikke helt. Ting endret seg, og dessverre ble det ikke helt sånn jeg så for meg. Dagen ble litt tyngre enn ventet, og jeg måtte sette andre ting foran. Det går bra, men jeg er ikke helt der jeg ønsker jeg skulle være. Jeg har ikke fått hvilt ut i natt, og jeg har ikke masse energi å dele med dere. Så jeg må bare beklage… I dag skal jeg virkelig gjøre det beste jeg kan for at tankene og holdningene skal snu. For det trengs i blant det også. Det skal ikke være tabu å måtte ta litt ekstra tid til seg selv og egen helse. Tvert imot – spør du meg. Så jeg skal gjøre det aller beste jeg kan ut av i dag, men det kan kreve litt ekstra. Så vet dere. Takk for at jeg får uttrykke meg litt sånn jeg ønsker, sånn jeg trenger. Vi snakkes! klem.
Først må jeg bare beklage meg, for denne uka har vært så mye tøffere enn forventet. Det vil si, den har ikke vært helt grusom, men det har skjedd så mye, og jeg har rett og slett ikke hatt en eneste liten bit av energi til overs.. Det har seg sånn at jeg begynte å bli syk på tirsdagskvelden, det fortalte jeg vel om. Men onsdagen ble hundre ganger verre. Jeg dro på skolen, tanken på fraværsgrensen og å bli hjemme skremte livet ut av meg, så jeg dro til første økt og gjorde mitt beste. Det ble litt for mye. Jeg endte opp med smerter i så godt som hele kroppen, og på et tidspunkt skalv jeg noe forferdelig, det var ikke særlig kult. Likevel pushet jeg meg for å unngå fravær. Men etter en stund sa læreren min at jeg ikke kunne være på skolen lenger. Det endte med at jeg dro hjem, helt utslått. Med dårlig samvittighet for å dra fra skolen. Tre økter med fravær. Udokumentert fravær. Så onsdagen kan jeg godt sagt kalle en drittdag. Tanken på fraværsgrensa sank alt for langt inn i meg, og det gjør den sikkert med flere andre også. Det skal søren meg ikke være lett bestandig? Jeg fikk i alle fall hvilt litt, og var heldigvis i mye bedre form i går. Da var jeg jo på utplassering, og var helt avhengig av at formen skulle fungere ? noe den gjorde til en viss grad! Det er jo ikke verdens undergang, men det er ikke gøy å føle seg så truet av denne nye grensa bestemt av regjeringa. Det var ganske kjipt den dagen jeg måtte dra hjem for å si det sånn..
(Q) Hva er deres tanker rundt fraværsgrensa, og har dere blitt syke nå? ~Mathilde~
Nå har sånn ca. alle rundt meg hatt sin omgang med forkjølelse eller influensa. Jeg var jo så klart smart nok til å si at “jeg driter i om du er syk, klem meg”, eller noe i den duren til alle vennene mine, og det kan ha fått sine konsekvenser. Jeg har også sagt at, overraskende nok, har jeg klart å ikke bli syk når de andre rundt meg har vært det. Det skulle jeg kanskje ha vært forsiktig med å si. For nå, en og to uker senere, sitter jeg midt oppi det selv. Jeg la meg med sår hals i går, og ba til øvrige makter om at det skulle bedre seg. Tvert imot. Takk for den. Jeg har hivd i meg paracet, c-vitamin og halspastiller, men det ser ikke lyst ut… Det er nok min tur til å innse at kommende skoleuke blir et rent slit. Både med arbeid og med sykdom. Men det ser også ut til at jeg må stå i det, for jeg takler fravær dårlig. Særs med den nye fraværsgrensa. Nå får jeg gjøre det hodet mitt makter av skolearbeid, og så må jeg nesten ta litt hensyn til meg selv. Eller prøve. Jaja, vi snakkes, jeg er sliten. :):
