Hei dere!
Først må jeg bare beklage meg, for denne uka har vært så mye tøffere enn forventet. Det vil si, den har ikke vært helt grusom, men det har skjedd så mye, og jeg har rett og slett ikke hatt en eneste liten bit av energi til overs.. Det har seg sånn at jeg begynte å bli syk på tirsdagskvelden, det fortalte jeg vel om. Men onsdagen ble hundre ganger verre. Jeg dro på skolen, tanken på fraværsgrensen og å bli hjemme skremte livet ut av meg, så jeg dro til første økt og gjorde mitt beste. Det ble litt for mye. Jeg endte opp med smerter i så godt som hele kroppen, og på et tidspunkt skalv jeg noe forferdelig, det var ikke særlig kult. Likevel pushet jeg meg for å unngå fravær. Men etter en stund sa læreren min at jeg ikke kunne være på skolen lenger. Det endte med at jeg dro hjem, helt utslått. Med dårlig samvittighet for å dra fra skolen. Tre økter med fravær. Udokumentert fravær. Så onsdagen kan jeg godt sagt kalle en drittdag. Tanken på fraværsgrensa sank alt for langt inn i meg, og det gjør den sikkert med flere andre også. Det skal søren meg ikke være lett bestandig?
Jeg fikk i alle fall hvilt litt, og var heldigvis i mye bedre form i går. Da var jeg jo på utplassering, og var helt avhengig av at formen skulle fungere ? noe den gjorde til en viss grad! Det er jo ikke verdens undergang, men det er ikke gøy å føle seg så truet av denne nye grensa bestemt av regjeringa. Det var ganske kjipt den dagen jeg måtte dra hjem for å si det sånn..
(Q) Hva er deres tanker rundt fraværsgrensa, og har dere blitt syke nå?
~Mathilde~