Oslo om våren, altså!
Herlighet, jeg elsker å tusle rundt i eldre deler av byen. Se murhus med planter som slynger seg oppetter veggene. Se trær som blomstrer mot himmelen. Grønt overalt.
Det står i en så stor kontrast til resten av byen.
Mai har liksom satt preg på denne delen av hovedstaden. Hagebyene er til å drømme seg bort i. Jeg er svak for denne årstiden.
~Mathilde~
Hvor utrolig fin er ikke denne genseren?
Jeg har holdt på med denne i over ett år, av og på. Litt ettersom hvordan strikkelysten har vært. Men nå, i de tidene vi er inne i, har jeg hatt mye mer tid til overs til strikkinga, og endelig har jeg blitt ferdig med genseren jeg har holdt på med altfor lenge. Dette er Mari-genseren til Camilla Pihl, og den er helt nydelig i mønsteret. Den er litt krevende, og jeg vil si den er for viderekommende strikkere. Jeg strikket den egentlig alt for stor, men jeg synes ikke det gjør så mye, særlig ikke hvis jeg putter den nedi buksa. Jeg er så glad i fargen, og selve garnet også er jo en drøm – så denne genseren har jeg faktisk bare kalt for den røsa drømmen!
(Q) Har dere strikket i karantene-tidene?
~Mathilde~
Hei, og god søndag!
I går var en ganske annerledes dag, på en veldig fin måte. Søsteren til stefaren min og kjæresten hennes skulle egentlig gifte seg på et tidspunkt snart, men på grunn av pandemien, måtte de enten utsette bryllupet eller finne på noe annet. De søkte om å få gifte seg med kun nærmeste familie i en liten kirke, men vente med selve bryllupsfesten til senere. Så i går var jeg faktisk i bryllup på så trygt vis man kan gjøre det. Det var så utrolig koselig, og til tross for mye avstand, null håndtrykk eller klemmer og masse såpe, ble det en skikkelig fint og verdig bryllupsseremoni med en liten og hyggelig etterpåfest! Heia kjærligheten, selv om det er pandemitider!
(Q) Har dere vært i noen korona-trygge selskaper?
~Mathilde~
Hei, og god søndag!
Det er vel ingen hemmelighet at det blir en del hjemmetid og innetid om dagen. Og man slipper etter hvert opp for ting å finne på. Jeg ser på serier, så klart, men det er ikke så gøy å sitte rett opp og ned og stirre inn i en skjerm hele dagen. Men så, her om dagen fikk jeg en helt utrolig artig idé! Jeg har ei lillesøster på fem år, og hun har et lit, rosa telt som hun elsker å leke i. Jeg lånte litt av den barnslige gleden hennes, og lagde meg mitt egne telt i min egen stue. Og jeg ble umiddelbart sendt tilbake til barndommen min, hvor man la tepper over stoler og kastet inn noen puter. Men denne gangen gjorde jeg det enda koseligere – jeg tok med noen lyslenker, litt finere puter og ei litta vinflaske. Jeg har kost meg så masse i det lille teltet mitt, og jeg har ingen planer om å ta et ned med det første! Det anbefales i disse tider!
(Q) Har dere prøvd å lage deres eget stue-telt?
~Mathilde~
Disse blomstene sto oppreist og fine før jeg reiste vekk for påsken.
Det var ambisiøst av meg å tro at de skulle overleve det. Men da jeg kom tilbake og fikk se dem, var de nesten enda finere. Eller, kanskje ikke finere, men de er definitivt så rustikke som jeg liker dem! Tørkede blomster kan være veldig fint, og disse synes jeg absolutt kledde det. Det blir nok en liten stund til før de går i søpla…
~Mathilde~
Blir man ikke bare lykkelig av å se det lille nurket her?
Etter at pappa bestemte seg for å opprette en kennel her hjemme, og gjorde den ene hunden vår gravid, har det myldret av småtasser hjemme på gården. De har verdens mykeste pels og bittesmå haler som står rett til værs. Nå har alle reist til sine nye familier, bortsett fra den ene som vi skal beholde selv. Hun heter Cherie og er full av energi! Jeg er helt forelsket i henne og har omtrent ikke gjort annet enn å leke og kose med henne når jeg er hjemme. Det er helt merkelig å tenke på at hun største hunden vår har vært så liten som dette en gang… Det er umulig å ikke bli glad av en slik som springer mot deg?!
… og biter deg i øret, og overalt ellers…
~Mathilde~
Hei!
Nå sitter jeg på jenterommet hjemme på gården, og har ikke vært hjemme mer en halvannet døgn. Likevel har jeg stort sett hatt ting å gjøre, turer med familien, bilturer og valpekos, hele tiden. Det er fint å være blant litt folk igjen, ikke kun sitte alene i en storby!
Men, som dere kanskje husker, var jeg hos Posh Piercing for noen uker siden. Jeg hadde hatt skikkelig lyst på noen nye piercinger i øret, og dro dit for å ta to nye hull: en flat (midt i øret, øverst) og en mid-helix (langs kanten på øret, ca. midt på). Jeg kunne ikke bytte ut øredobbene før det hadde gått en del uker, og jeg vill jo oppgradere pynten litt ekstra. Planen var ikke å beholde de små gullkulene med en liten diamant inni. Jeg så for meg en ring med diamanter og et skikkelig statement-piece med masse strass. Det bestilte jeg fra nettsidene til Posh Piercing for litt siden, og jeg er så himla fornøyd med hvordan resultatet ble! Jeg hadde sett for meg skikkelig masse bling, og akkurat slik ble det – jeg elsker det, rett og slett!
(Q) Hva synes dere om øredobbene?
~Mathilde~
Det spirer i bed, langs veikantene og på trærne.
Utenfor vinduet skinner sola på blå himmel, og knoppene på treet like ved er allerede grønne. De blomstene jeg husker best fra barndommen kommer til syne: krokuser, snøklokker og blåveiser reiser seg høyt.
Jeg elsker denne tiden, alt kommer til live.
Ja, og noen har mistet frimerkesamlinga si. Håper ikke den var livsviktig…
En helg som skulle være fri for planer. Den ble alt annet enn det. Heldigvis!
Lørdagen: Traske litt rundt på julemarked og handle julekjole og gaver. Spontan tur ut på byen og cocktailbar med Helene. Drinker, god stemning, og filmkveld da vi kom hjem.
Søndagen: Endelig fikk jeg truffet igjen fineste Maria. Bibliotekbaren på Bristol. Kaker, kaffe, kakao. Så mye kos at det kunne renne over. Følelsen av å være skikkelig frue.
Søndagskvelden: Tilbrakt på kjøkkenet med julebakst i ovnen. Brune pinner, favoritten. Ja, også har jeg farget håret mitt igjen da. Gjør som regel det på denne tiden av året. Ikke noe svære greier, men det er noen toner mørkere. Og jeg elsker det!
Den tiden av året hvor de fineste fargene titter frem bak regnskurene.
Jeg elsker høsten, uansett hvor tung, grå og kjip den til tider kan være. Det er noe med alle de fine fargene og spillene i naturen som gjør meg helt rolig i sjela. Haha, høstterapi liksom. Men virkelig, dette er bakgården vår, og jeg tok disse bildene bare noen dager før snøen kom. Det er så mye vakkert å hvile øynene på utenfor kjøkkenvinduet vårt…
(Q) Hva synes dere om bildene?
~Mathilde~
