Blir man ikke bare lykkelig av å se det lille nurket her?
Etter at pappa bestemte seg for å opprette en kennel her hjemme, og gjorde den ene hunden vår gravid, har det myldret av småtasser hjemme på gården. De har verdens mykeste pels og bittesmå haler som står rett til værs. Nå har alle reist til sine nye familier, bortsett fra den ene som vi skal beholde selv. Hun heter Cherie og er full av energi! Jeg er helt forelsket i henne og har omtrent ikke gjort annet enn å leke og kose med henne når jeg er hjemme. Det er helt merkelig å tenke på at hun største hunden vår har vært så liten som dette en gang… Det er umulig å ikke bli glad av en slik som springer mot deg?!
… og biter deg i øret, og overalt ellers…
~Mathilde~
0 kommentarer