Først må jeg bare beklage meg, for denne uka har vært så mye tøffere enn forventet. Det vil si, den har ikke vært helt grusom, men det har skjedd så mye, og jeg har rett og slett ikke hatt en eneste liten bit av energi til overs.. Det har seg sånn at jeg begynte å bli syk på tirsdagskvelden, det fortalte jeg vel om. Men onsdagen ble hundre ganger verre. Jeg dro på skolen, tanken på fraværsgrensen og å bli hjemme skremte livet ut av meg, så jeg dro til første økt og gjorde mitt beste. Det ble litt for mye. Jeg endte opp med smerter i så godt som hele kroppen, og på et tidspunkt skalv jeg noe forferdelig, det var ikke særlig kult. Likevel pushet jeg meg for å unngå fravær. Men etter en stund sa læreren min at jeg ikke kunne være på skolen lenger. Det endte med at jeg dro hjem, helt utslått. Med dårlig samvittighet for å dra fra skolen. Tre økter med fravær. Udokumentert fravær. Så onsdagen kan jeg godt sagt kalle en drittdag. Tanken på fraværsgrensa sank alt for langt inn i meg, og det gjør den sikkert med flere andre også. Det skal søren meg ikke være lett bestandig?
Jeg fikk i alle fall hvilt litt, og var heldigvis i mye bedre form i går. Da var jeg jo på utplassering, og var helt avhengig av at formen skulle fungere ? noe den gjorde til en viss grad! Det er jo ikke verdens undergang, men det er ikke gøy å føle seg så truet av denne nye grensa bestemt av regjeringa. Det var ganske kjipt den dagen jeg måtte dra hjem for å si det sånn..
Nå har sånn ca. alle rundt meg hatt sin omgang med forkjølelse eller influensa. Jeg var jo så klart smart nok til å si at “jeg driter i om du er syk, klem meg”, eller noe i den duren til alle vennene mine, og det kan ha fått sine konsekvenser. Jeg har også sagt at, overraskende nok, har jeg klart å ikke bli syk når de andre rundt meg har vært det. Det skulle jeg kanskje ha vært forsiktig med å si. For nå, en og to uker senere, sitter jeg midt oppi det selv. Jeg la meg med sår hals i går, og ba til øvrige makter om at det skulle bedre seg. Tvert imot. Takk for den. Jeg har hivd i meg paracet, c-vitamin og halspastiller, men det ser ikke lyst ut… Det er nok min tur til å innse at kommende skoleuke blir et rent slit. Både med arbeid og med sykdom. Men det ser også ut til at jeg må stå i det, for jeg takler fravær dårlig. Særs med den nye fraværsgrensa. Nå får jeg gjøre det hodet mitt makter av skolearbeid, og så må jeg nesten ta litt hensyn til meg selv. Eller prøve. Jaja, vi snakkes, jeg er sliten. :):
(Q) Har noen av dere også blitt syke denne perioden?
~Mathilde~
I dag hadde jeg egentlig tenkt til å øvelseskjøre med mamma eller stefaren min, men det endret seg, for begge var litt opptatte med annet. I stedet sto jeg opp og lagde meg en latte macchiato (som jeg garantert stavet feil) med kokosmelk, og dere; det var reine himmelen! Så innså jeg at jeg ikke hadde noe spesielt å finne på, så jeg startet å se på noen serier på Netflix til jeg helt spontant kom på at jeg kunne kjøre meg en tur. Ikke lenge etter satt jeg på mopeden uten noen anelse om hvor jeg skulle. Det endte opp på Nordbyen, haha.. Da fikk jeg brukt litt penger også. Der møtte jeg på herlige Tonje, og vi ble enige om å gå sammen for å kikke litt til, det hele endte med en is-date på Mc Donalds. Det var utrolig koselig å se henne igjen, og vi fikk skravlet ut om skolestart og alt annet! Nå er jeg hjemme igjen (og det har jeg forsåvidt vært en stund), og siden været endelig er på min side, ser det ut til at det blir grilling etterpå! Kos dere i kveld 🙂
I går var virkelig en slitsom dag. Eller ikke misforstå meg, den var koselig på så mange måter, men det skjedde så mye at jeg var faktisk ikke hjemme fra jeg vi dro på skolen til klokka var halv tolv på kvelden. Dagen startet på skolen og der jobbet vi litt, før jeg fikk dra på utplasseringen min i ØP. Da var klokken halv 12, og jeg rakk jo kunen halv dag der, men det var mye bedre enn ingenting. Det kjennes så fint å ha det på plass, og vite at nå skal jeg være der hver torsdag fremover! Det var så trivelig å se alle sammen igjen, og de virket litt engasjerte de også. Halv fire var jeg ferdig, og da kjørte jeg og pappa til Tønsberg på gruppesamtale. Den varte i to timer, og allerede klokken syv var jeg på plass på et nytt sted. Fortsatt i Tønsberg, men da var jeg sammen med min gode venninne Ragnhild, og vi var blant annet hos et vennepar av hun og mannen. Det var så utrolig koselig, og vi dro ikke derfra før i elleve-tiden. Det sier vel litt om hyggen! I dag hadde vi heldigvis kort skoledag. Vi sluttet halv tolv, og hadde kun engelsk og samfunnsfag. En ganske grei fredag, om jeg skal si det selv.. Nå sitter jeg og skal til å redigere en video til YouTube, og skal prøve å få gjort unna litt andre småsaker. Vi snakkes nok snart!
