Plutselig var vi i april? Eller, plutselig er kanskje feil ord å bruke, jeg føler mars har vart i en evighet – men det vet jeg at jeg ikke er alene om å føle…
Det er litt rart å være såpass godt inne i våren nå, for jeg har liksom ikke følt så veldig på den vårstemningen av å kun være ute såpass lite som jeg har vært. Det er jo vår i lufta, og temperaturen er varmere, det blomstrer rundt omkring. Men det er noe annet å betrakte det innenfra.
Nok om det, det er første april, en dag for narring. Heldigvis er jeg mutters alene for tiden, og det skal godt gjøres å ta en aprilsnarr på meg når jeg ikke omgås med noen uansett. Like greit, for jeg er så godtroende at jeg er lett å lure på denne dagen. Jeg har mange gode aprilsnarr-minner fra da jeg var liten, hvor broren min og jeg gjorde alt vi kunne for å lure foreldrene våre trill rundt. Synd det avtok med alderen, hehe! Uansett, jeg har startet dagen med verdens beste iskaffe og skal gå i gang med litt skolearbeid. Håper dere har en god første april!
(Q) Pleier dere å lure noen på denne dagen?
~Mathilde~