Jeg tror ikke det har vært ett sekund uten regn siden i går kveld. Det regnet da vi satt på verandaen i familiebursdagen til mamma og måtte trekke inn. Det regnet da jeg kjørte bilen hjem i tussmørket ved midnatt. Det regnet da jeg la meg for å sove, jeg sovnet til lyden av lav tromming på vinduet. Det regnet da jeg våknet. Og det regner enda.
Men det er litt koselig, for jeg kan krype opp i en av lenestolene nede i stua og lese en bok. Sitte like ved glassdørene ut mot terrassen og se på jordet som snart svømmer i vann. Det er ganske fredelig på en plass som denne, alt annet er stille, og regnet er det eneste som lager lyd.
~Mathilde~
0 kommentarer