Latter er den beste medisinen, sies det. Det tror jeg på.
Lykke kommer ikke like lett for alle. Å le er liksom ingen selvfølge. Og det er lite som er så kjipt som å fremkalle en falsk latter. Noen ganger er det kanskje nødvendig, men det gir ikke den gode følelsen latter egentlig skal og bør gi.
Men det å sette hodet på pause – bare for litt, og la andre følelser slippe inn, det kan være vel så viktig. Å tillate seg å kjenne på glede er viktig. Veldig viktig. Spesielt når det stormer. Og som sagt, glede kommer ikke like lett for alle. Men jeg tror alle kan finne noe som gjør dem glad ved å lete litt. Let skikkelig, så skal du finne. Og når du finner dette mennesket, eller tv-serien, eller boken, som får deg til å le fra sjelen – da lover jeg deg at du vil starte å let oftere. Å ha noen man kan le ordentlig fra sjelen med, er kanskje noe av det vakreste i hele verden. Og det er ikke umulig å finne!
Jeg var redd at jeg skulle miste det fullstendig da jeg flyttet inn på en døgninstitusjon. Var redd at alt skulle være grå, triste regnværsskyer. Men selv i regnvær kan man finne latter. Jeg har fått meg venner her, og vi kan ha det utrolig gøy sammen. Det er spesielt ei som jeg har kommet virkelig overens med. Vi er så like, vi babler hull i hodene på hverandre, men går likevel aldri lei. Og vi har funnet ut at det er bedre å se ting med litt humor. Når vi er sammen kan jeg ta meg noen minutters fri fra et ellers overfylt hode, og bare la praten gå. Ikke minst kjenner jeg at jeg ler helt ned i magen. Helt med sjelen. Gud, så deilig det er!
Oppsøk latter – det er verdt å lete litt etter det.
Å le fra sjelen
Er uovervinnelig.
