Jeg skal komme tilbake sterkere en gang, det vet jeg. Men nå trenger jeg litt tid, jeg må være tålmodig, verdenen rundt meg må være tålmodig. Jeg er bare sliten. Jeg vet at jeg ikke skal være sliten bestandig. Men nå er jeg det.
Jeg vet også at jeg har kjørt meg for hardt. Brukt kreftene ukokt. Og tro meg når jeg sier at det har sin pris. Jeg er ikke innlagt for å ta igjen skolearbeid eller være sosial og aktiv. Tvert imot. Jeg har bare ikke villet godta det. Jeg har ikke villet henge bakpå.
Men nå gjør jeg det. Og sånn er det.
Og akkurat nå, er jeg utslitt. (så gi meg litt tid, jeg beklager)
1 kommentar
Jeg heier på deg, klem